Det Norske Akademis Ordbok

kisel

Likt stavede oppslagsord
kisel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kiselen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiselen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki:´s(ə)l], [çi:´s(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kiesel, avledet av Kis 'grus'
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi, foreldet, bortsett fra som førsteledd i sammensetninger
 silisium
 | jf. kiselstein, kiselalge, kiselsvamp
SITAT
  • da maa dennes kulsyre bortvige som gas, og kiselen forbinde sig med kalkbasen til et silikat
     (Theodor Kjerulf Stenriget og Fjeldlæren 120 1865)
2 
sjelden
 småstein
; grus
; kiselstein
SITAT
  • han likte kiselen og vannet og den varme lukten av damp og jord
     (Jens Bjørneboe Jonas 30 1955)