Det Norske Akademis Ordbok

kirurg

kirurg 
substantiv
BØYNINGen; kirurgen, kirurger
UTTALE[çiru´rg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin chirurgus 'sårlege', fra gresk kheirourgos 'håndverker', sammensatt av kheir 'hånd' og ergon 'verk, arbeid'; jf. kiro- og ergo-
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 operatør (barber, bartskjær) med håndverksmessig (og ikke legevitenskapelig) utdannelse som stelte med sår, benbrudd e.l. (men ikke måtte behandle medisinske sykdommer)
2 
medisin, kirurgi
 lege som er spesialist i kirurgi, sykdomsbehandling ved hjelp av operasjoner
; operasjonslege
SITATER
  • en chirurgs omhyggelighed forat vælge det hensigtsmæssigste instrument i sin taske
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 212)
  • en kirurg som sjelden utfører kompliserte hjerteoperasjoner er neppe så dyktig som en som oftere foretar denne type inngrep
     (Fædrelandsvennen 15.10.2013)
3 
muntlig
 avdeling for kirurgi på et større sykehus eller hospital
SITAT