Det Norske Akademis Ordbok

kirograf

kirograf 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kirografen, kirografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kirografen
ubestemt form flertall
kirografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çirogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin chirographus (adjektivisk perfektum partisipp), fra gresk kheirographos 'skrevet med hånden', eller via latin chirographum (substantivering i nøytrum), fra gresk kheirographon 'håndskrift (dokument)'; jf. kiro- og -graf
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
1.1 
i romerrett
 avtaledokument, hvor partenes underskrifter (istedenfor vitner) bekrefter avtalen
1.2 
en type avtale i middelaldersk rett, utformet i to håndskrifter med to likelydende tekster, ofte adskilt med ordet chirographus og klippet i to i dette ordet (for at man skulle kunne bevise dokumentspartenes ekthet)
SITAT
  • brevet fra 1313 er utformet som kirograf (av gresk for håndskrift). To identiske tekster er skrevet på ett pergamentblad
     (dokumenteneforteller.no 03.03.2014)
2 
pavelig erklæring i brevform med pavens egen underskrift