kirketårn
substantiv
BETYDNING OG BRUK
tårn (hvor kirkeklokken(e) henger), i regelen bygd ved
en kirkes vestgavl eller midt over tverrskipet
| jf. klokketårn
SITATER
-
fra byens kirketårne ringer det fjern og nær
-
toppen av kirketårnet … var falt ned [etter angrepet] og var blitt liggende på torvet
-
utenfra høres lyden fra klokkene i kirketårnet inne i sentrum, klokkene ringer langsomt og fjernt