Det Norske Akademis Ordbok

kirkemann

kirkemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 mann som hører til kirken (som prest, munk e.l.)
SITATER
  • gang efter gang hadde de vist, at krævedes det av norske kirkemænd, saa gav de avkald paa alle ting og fulgte ham
     (Sigrid Undset Husfrue 196 1921)
  • [Augustin] begynner som retor, omvendes til filosofien og ender sine år som kirkemann
     (Trond Berg Eriksen Augustin 5 2000)
  • en oppsiktsvekkende skriftlig uttalelse fra den omstridte kirkemannen [kardinal Meisner]
     (VG 06.12.2013/32)
2 
kirkeligsinnet mann
; kirkegjenger
SITAT
  • [NN] stemte på Jimmy Carter i 1976 fordi han «var en seriøs kirkemann, en moralsk mann, et friskt pust etter de katastrofale Watergate-årene»
     (Vårt Land 21.03.2011/24)