kir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki:r]
ETYMOLOGI
fra fransk kir, til etternavnet til borgermesteren i Dijon, Canon Felix Kir (1876–1968)
BETYDNING OG BRUK
aperitiff av hvitvin og solbærlikør