kippe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kippen, kipper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kippen
ubestemt form flertall
kipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`p:ə]
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk kiffe 'hytte' og engelsk kip 'enkelt losjihus'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
tarvelig bevertningssted
; kneipe
SITAT
-
jeg hadde gaatt rundt i alle kipper og høl