kipen - Det Norske Akademis ordbok

kipen

adjektiv

BØYNINGkipent, kipne

UTTALE[çi:`p(ə)n]

ETYMOLOGI

av dialektalt kipe 'hoppe, vimse'

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

full av lystig, munter uro

; kåt

SITATER

det kipne ungdomsmods overmaal af dandseglæde

(Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 205 1852)
[den] kipne, hvide kavalleri-hoppe

(Hans E. Kinck Hugormen 10 1898)
hendes latter skingret og brast i kipne hvin

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 147)
det knirker længe under de kipne fodsaaler

(Hans E. Kinck Vaarnætter 264 1901)
[han var] kipen som en ungdom

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 301 1904)
haa, hver kjærring, her sitter, er kaat og kipen

(Hans E. Kinck Driftekaren 74 1908)
dere var kipne og kåte, dere, og tenkte ikke på den krypen dere drog hit i elendigheta

(Oskar Braaten Ungen (1926) 139)

UTTRYKK

kipen på

lysten (på)