kipa
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kipaen, kipaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kipaen
ubestemt form flertall
kipaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki:´pa]
ETYMOLOGI
fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
liten lue båret av jødiske menn, særlig under bønn og
skriftstudium
SITATER
-
den tradisjonelle jødiske kipa, en liten lue som dekker issen(VG 1992/322/29/2)
-
den lille jøden med en lyseblå kippa(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 407 2021)