kino
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kinoen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kinoen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:´no]
ETYMOLOGI
via engelsk kino, fra vestafrikansk språk
BETYDNING OG BRUK
rødbrun saft av forskjellige (tropiske) trær, brukt til
garve- og fargemateriale