kinnor
substantiv
BØYNINGen; kinnoren, kinnorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kinnoren
ubestemt form flertall
kinnorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´nor]
ETYMOLOGI
fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
trapesformet instrument av lyretypen, som spilte en viktig
rolle i tempeltjenesten (i Det gamle testamentet)
| jf. davidsharpe