Det Norske Akademis Ordbok

kinne

Likt stavede oppslagsord
kinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkinnet, kinnet, kinning
preteritum
kinnet
perfektum partisipp
kinnet
verbalsubstantiv
kinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kinne (substantiv); jf. variantformen kjerne
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 sette fløte (eller melk) i bevegelse så fettet skiller seg ut som smør
SITATER
  • onsdag skulle slike storarbeid som kinning og lauping gjøres
     (Anders Sandvig Seterliv og seterstell 246 1942)
  • de kinner smør, forveller lunger, stapper pølser, salter smalesider og henger dem opp
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • Ollava hadde mjølka og kinna smør og stått i hele dagen
     (Per Qvale Trabant 38 2013)
  • det er snøggere å samle mjølka fra setrene og sende ho hit enn at budeiene sitter på hver si seter og sliter seg ut med å yste og kinne
     (Lars Mytting Hekneveven 342 2020)
2 
overført, muntlig
 (prøve å) starte motor (som er tung å starte)
SITAT
  • de hadde kinna lenge uten å få start på motoren
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 22.05.2010)