Det Norske Akademis Ordbok

kinnben

kinnben 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 uregelmessig ansiktsknokkel til side for og under øyehulen
EKSEMPEL
  • utstående kinnben
SITATER
  • [ansiktet er blekt] kun med et par rødlige pletter på kindbenene
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 106 1890)
  • [han] har et rødt mærke efter et ganske alvorligt sabelhug eller knivstik over det ene kindben
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/4 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • lynsnart plantede han sin næve under Knut Gribbs kindben
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/3 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • hans kindben krøp ut av den pergamentagtige ansigtshud som hornpuklerne paa en renkalv
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 39)
  • Paul Verlaine var meget styg, og visste det: en svær pande, svære, buskede bryn, smaa dypt og skjævt liggende øine, braknæse, fremspringende kindben og kjæveben
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 41 1923)
  • tårene randt ned på begge kinnben
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 118 1964)
  • utspringende kinnben
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 30 1988)
  • av utseende er han alminnelig, brede kinnbein og lyse øyne, som så mange fra Lappland
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 104 2022)
  • jeg gned den ledige hånden mot kinnbeinet, hardt
     (Tina Åmodt Den andre moren 298 2023)