kinkaju
substantiv
BØYNINGen; kinkajuen, kinkajuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kinkajuen
ubestemt form flertall
kinkajuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kiŋka:´ju]
ETYMOLOGI
via engelsk kinkajou, fra algonkin
BETYDNING OG BRUK
zoologi