Det Norske Akademis Ordbok

kineseri

kineseri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter fransk chinoiserie; jf. kineser og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
kinesisk vesen, livsform, stil, smak e.l.
SITATER
  • [teaterstykket] «Jongleur et mandarins», chinoiserie, var … fuldt af vittigheder, som vi ei kunde forstaae
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 38)
  • første halvdel av 18de aarhundrede [ble kalt] for kineseriets tidsalder
     (A-magasinet 07.07.1927/12 Kristofer Visted)
2 
kollektivt eller i flertall
 gjenstander (særlig nips) i kinesisk stil
SITATER
  • skrifttegn i et lettsinnets formsprog: kineserier, kirsebærblomster, sommerfugler, sprettende fisk, akantusranker
     (André Bjerke Reiser gjennom århundrene 37 1967)
     | om rokokkostilen
  • [rommet] var utstyrt med kineserier og østerlandsk porselen
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 45 1996)
3 
nå sjelden
 pedantisk fastholding av seremonier og tradisjoner som har mistet sin betydning, og avvisning av alt nytt (tillagt kineserne etter gammel europeisk oppfatning)
; pedantiske, betydningsløse seremonier
SITAT
  • der [i Danmark] er det værste kineseri, som jeg har sét i Europa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 231)