kimono
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kimonoen, kimonoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kimonoen
ubestemt form flertall
kimonoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´m:ono]
ETYMOLOGI
fra japansk
BETYDNING OG BRUK
1
fotsidt, tradisjonelt japansk klesplagg med vide ermer
og åpning foran
SITAT
-
japanerinden ordner de kunstmæssige folder i fine talrige, farvede kimonos(Aftenposten 05.01.1901/1)
2
morgenkåpe som minner om det japanske tradisjonsplagget
SITATER
-
nervøst trak hun kimonoen om sig
-
brystvortene hennes, som blev hårde av kulden, trådte frem som to knapper tvers gjennem pyjamasjakke og kimono