killing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; killingen, killinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
killingen
ubestemt form flertall
killinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`l:iŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt ketlingr, avledet av kǫttr, jf. dansk killing; se
BETYDNING OG BRUK