kilhakke
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi:`l-]
ETYMOLOGI
etter tysk Keilhaue, av Keil 'kile' og Haue 'hakke', av hauen (verb) 'hakke; bryte
(kull, malm)'
BETYDNING OG BRUK
bergverk
smal hakke til bruk ved skramhugging