kikuyu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kikuyuen, kikuyuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kikuyuen
ubestemt form flertall
kikuyuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kiku:´ju]
ETYMOLOGI
fra et bantuspråk
BETYDNING OG BRUK
(person som tilhører) den største folkegruppen i Kenya
SITAT
-
kikuyuene dyrket jorden, plantet mais og en slags korn(Aftenposten 1960/407/19/1)