Det Norske Akademis Ordbok

kikador

kikador 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kikadoren, kikadorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kikadoren
ubestemt form flertall
kikadorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kikado:´r], [kikadå:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd omdannelse av egennavnet Kikidorian; navn på oppfinner, dannet av forfatteren Ludvig Holberg (1684–1754) i den latinske fortellingen om Nils Klims reise til den underjordiske verden (1741)
BETYDNING OG BRUK
person som vil ha overoppsyn (med noe); (selvoppnevnt) leder
 | jf. overkikador
SITATER
  • Buse og Brekke var kikadorer [under fotballkampen]. Pekte og kommanderte. Ga direktiver som om de inspiserte slagmarken til hest
     (Bjarne Rønning A-laget 165 1988)
  • i Oslo Sporveier kunne en handlekraftig kikador fått den reneste bonanza
     (Dagbladet 01.09.1996/2)
     | jf. bonanza