kik substantiv MODERAT BOKMÅLen; kiken, kiker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kiken ubestemt form flertall kiker FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[çi:k] ETYMOLOGI fra tysk Küken, grunnbetydning 'kylling', jf. hane BETYDNING OG BRUK VVS konisk del i kikkran
