kicke
verb
BØYNINGkicket, kicket, kicking 
preteritum
kicket
perfektum partisipp
kicket
verbalsubstantiv
kicking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki´k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især idrett
sparke
| jf. kicker
UTTRYKK
kicke inn
muntlig, overført
begynne å virke
; tre i funksjon
-
konkurranseinstinktet mitt vil nok kicke inn snart, sier [NN](VG 22.09.2007/34)
-
strupehoderefleksen min har en tendens til å kicke inn når jeg blir overrasket(Jo Nesbø Hodejegerne 53 2008)
2
særlig sjømannsspråk
klage
; kritisere
SITATER
-
sjøfolk «kicker» og klager ofte uten påviselig grunn(Farmand 1969/49/10/2)
-
vi gikk gjennom leiligheten. Han fant ikke noe å kikke på
3
slang, om narkotisk stoff
fremkalle voldsom reaksjon
; gi et kick
SITATER
-
så røyka jeg mer, og ti minutter etterpå kicka det
-
når narkotikaen gir en rask og plutselig virkning, kicker det(Aftenposten 1980/67/9/2)
UTTRYKK
kicke på
muntlig
bli begeistret for
-
onde tunger … sa han hadde knulla til seg [huset] fra ei rik enke som kicka på bildene hans(Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 93 1983)
-
han ’kicket’ på låta først etter å ha sett et gammelt konsertopptak fra 1981 på YouTube(kjendis.no 20.06.2007)
kicke for
muntlig, overført
miste dømmekraften
; klikke
-
oppfører man seg litt sprøtt, har det kicka for en(Aftenposten 1980/67/9/3)
4
slang
kaste ut
; avvise
EKSEMPEL
-
bli kicket ut av nettforumets administrator
SITAT
-
finn fram loggen fra den gangen vi ble kicka!