kibbe
verb
MODERAT BOKMÅLkibbet, kibbet, kibbing 
preteritum
kibbet
perfektum partisipp
kibbet
verbalsubstantiv
kibbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ki`b:ə], [çi`b:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
slang
stikke av med
; stjele
SITAT
-
noen sa jeg hadde kibba fineste fyren på skolen(Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 94 2015)