Det Norske Akademis Ordbok

khan

khan 
substantiv
BØYNINGen; khanen, khaner
UTTALE[ka:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tyrkisk 'prins, fyrste'
BETYDNING OG BRUK
om asiatiske forhold
 hersker(tittel) hos visse mongolske og tyrkiske folk
SITATER
  • russiske indgreb i [torgotenes] og deres chans rettigheder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 159)
  • [kosakken] har aldrig været træl under en khan, en pan eller bojar
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 195)
  • i 1783 kunngjorde Katarina helt enkelt at khanen på Krim og folket hans fra nå av var å regne som den russiske keiserens undersåtter
     (Erika Fatland Grensen 379–380 2017)