kettlebell
substantiv
BØYNINGen; kettlebellen, kettlebells 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kettlebellen
ubestemt form flertall
kettlebells
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke´t:(ə)lbel]
ETYMOLOGI
fra engelsk kettlebell, av kettle 'kjele' og bell 'bjelle, klokke'; betegnelsen viser til formen på håndvekten
BETYDNING OG BRUK
idrett
håndvekt i form av en
kule med håndtak
SITAT
-
[treningsprogrammet] er bygget på begrepet funksjonell trening der man ikke bruker apparater, men frie vekter, egen kroppsvekt og kettlebells(aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 11.06.2010)