Det Norske Akademis Ordbok

ketler

ketler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ketleren, ketlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ketleren
ubestemt form flertall
ketlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke`tlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ketle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider med å ketle, feste sammen rader av trikotasje med elastisk søm ved hjelp av en spesialmaskin