kenotiker
substantiv
BØYNINGen; kenotikeren, kenotikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kenotikeren
ubestemt form flertall
kenotikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[keno:´tikər]
BETYDNING OG BRUK
teologi
tilhenger av læren om Jesu kenose
SITAT
-
når kenotikere lærer at Sønnens guddommelighet reduseres ved inkarnasjonen, får de problemer med å fastholde at den inkarnerte Guds Sønn fullt og helt var i den treenige Gud da han levde på jorden(Dagen 22.01.2014/20)