Det Norske Akademis Ordbok

kenotaf

kenotaf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kenotafen, kenotafer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kenotafen
ubestemt form flertall
kenotafer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kenota:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk cénotaphe, fra latin cenotaphium, fra gresk kenotaphion, sammensatt av kenos 'tom', og en avledning av taphos 'grav'
BETYDNING OG BRUK
gravmonument reist over en avdød som er gravlagt annensteds
; tomgrav
SITATER
  • i Toulon arbeides ivrigt paa den kenotaf, der paa St. Helena skal optage Napoleons liig
     (Den Constitutionelle 14.06.1840/3/1)
  • stundom reistes gravmæler over personer, som ikke hvilede der, hvor monumentet reistes – man kalder disse «tomme gravmæler»; kenotafier
     (Lorentz Dietrichson Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi 131 1902)
  • kransenedlegging ved cenotafen i Whitehall
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 II 87 Alf Sommerfelt 1948)
  • Konstantin ble døpt på dødsleiet og lagt i et mausoleum med tolv kenotafer
     (Trond Berg Eriksen Augustin 24 2000)