kennel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kennelen, kenneler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kennelen
ubestemt form flertall
kenneler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke´n:(ə)l]
ETYMOLOGI
via engelsk kennel, fra senlatin canile 'hundehus'
BETYDNING OG BRUK
1
sted hvor det oppdrettes (rase)hunder
SITAT
-
valpen … de … hadde bestilt, fra en kennel i Oslo(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2
større hundegård (hvor hunder settes i pensjon eller karantene)
EKSEMPEL
-
vi setter hunden på kennel når vi reiser på ferie