kelper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kelperen, kelpere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kelperen
ubestemt form flertall
kelpere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke´lpər]
ETYMOLOGI
fra engelsk kelper; avledet kelp 'tang'; idet kysten på Falklandsøyene har rik forekomst av tang; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger på Falklandsøyene
; falklender
SITAT
-
overgangsperioden skal avsluttes med en folkeavstemning for innbyggerne på Falklandsøyene, kelperne, om øygruppens framtidige status(Arbeiderbladet 1982/88/15/4)