kelim
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kelimen, kelimer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kelimen
ubestemt form flertall
kelimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke:´lim]
ETYMOLOGI
via tyrkisk kilim, fra persisk kilim
BETYDNING OG BRUK
1
(orientalsk) billedvevteknikk
2
teppe vevet i slik teknikk
SITAT
-
gulvet var dekket av kelimer, vevde tepper, ikke en flekk var bar(Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 36 2015)