Det Norske Akademis Ordbok

keivete

keivete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkeivete
flertall
keivete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæi`vətə]Uttale-veiledning
VARIANTkeivet
ETYMOLOGI
avledet av keiv med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 forkjært
; uheldig
; vrang
EKSEMPEL
  • alt gikk så keivete
2 
muntlig, om person
 klossete
SITAT
  • Eleseus var ikke saa kjeivet med sine lange hvite hænder!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 244 1917)