keivete
adjektiv
UTTALE[çæi`vətə]
VARIANTkeivet
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
forkjært
; uheldig
; vrang
EKSEMPEL
-
alt gikk så keivete
2
muntlig, om person
klossete
SITAT
-
Eleseus var ikke saa kjeivet med sine lange hvite hænder!