keivelig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkeivelig 
nøytrum
keivelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæi`vəli]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
forkjært
; ulagelig
SITAT
-
Jo laa kjeivelig til, han kom til at løsne en liten sten
2
dialektalt
klossete
SITAT
-
ordet keiv er beslektet med skeiv, og et uttrykk på norsk heter «å arbeide hjelpeløst og keivelig». Språket er slett ikke på de venstrehendtes side(Bergens Tidende 29.08.1992/38)