Det Norske Akademis Ordbok

keive

Likt stavede oppslagsord
keive 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; keiva, keiver
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
keiva
ubestemt form flertall
keiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæi`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av keiv
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 venstre hånd
SITATER
  • han går med høyrehansken først og holder keiva i reserve
     (Torfinn Haukås Svindlere 62 1976)
  • tonene av den kjente «Russe-Matti-river» – spilt med kjeiva av «Tryxis» store trommeslager
     (Finnmarken 1968/232/3/6)
  • hadde jeg ikke tatt begge [tomlene] kunne dem prøvd å tvinge meg til å skrive med keiva
     (Tove Nilsen G for Georg 141 1997)
2 
muntlig, metonymisk
 håndballspiller som spiller med venstre hånd
SITAT
  • klubben har en keive, som egentlig skulle ha lagt opp etter forrige sesong. Nå blir han med ytterligere én sesong
     (sb.no (Sandefjords Blad) 06.02.2015)