Det Norske Akademis Ordbok

keiserdømme

keiserdømme 
substantiv
BØYNINGet; keiserdømmet, keiserdømmer
BETYDNING OG BRUK
1 
keiserlig herredømme
; keisermakt
SITATER
  • kunne de allierte kvitte seg med hele keiserdømmet, ville de kanskje også makte å knekke den japanske militarismen og imperialismen
     (Verdens Gang 16.08.1945/5)
  • sammenstyrtningen av sassanidenes keiserdømme [i Persia]
     (VG 11.01.1965/10)
  • pavedømmet og keiserdømmet er [for Dante] like gudsendte så lenge de opererer innenfor sine grenser
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 86)
  • overført
     
    det keiserdømmet Hamsun skinnsykt vil fredlyse for seg og sitt navn
     (Verdens Gang 25.04.1951/3)
  • overført
     
    [Franz Beckenbauer] er klar over at han vil gå inn i fotballhistorien som en av verdens aller største spillere gjennom tidene. I hans keiserdømme finnes ikke rom for demokrati
     (NTBtekst 05.07.1990)
1.1 
monarkisk forfatning hvor statsoverhodet har tittelen keiser
SITAT
  • handlingen [i operetten] er lagt til Paris under det andre keiserdømme
     (VG 25.01.1983/40)