keirin
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ke:´rin]
ETYMOLOGI
fra japansk, sammensatt av to ord
med betydningene 'konkurrere' og 'hjul'
BETYDNING OG BRUK
idrett
øvelse i profesjonell banesykling, organisert som veddeløp
SITAT
-
i fjor ble [François] Pervis verdensmester både i keirin, sprint og tempo(NTBtekst 19.02.2015)