Det Norske Akademis Ordbok

keef

keef 
substantiv
BØYNINGen; keefen
UTTALE[ki:f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra arabisk; jf. engelsk kef, keif, kief
BETYDNING OG BRUK
slang
 hasj
SITATER
  • [han] gjør store øyne da jeg forteller at Bowles tilbød meg kif
     (Ari Behn Bakgård 138 2003)
  • røyker keef og hører på hip hop
     (nrk.no/urort 2008)
  • bruke lightern på keefen og få den myk
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 47 2017)