Det Norske Akademis Ordbok

kediv

kediv 
substantiv
BØYNINGen; kediven, kediver
UTTALE[kedi:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra persisk 'fyrste'; jf. fransk khédive, engelsk khedive
BETYDNING OG BRUK
i arabiske, muslimske land, især som tittel
 (underordnet) hersker, fyrste
 | tittel for visekongen av Egypt i tiden 1867–1922
SITATER
  • her drev fellaherne de storartede udgravninger under ledelse af Mariette Bey, Khedivens øverste egyptolog og enehersker over alle oldtidslevninger i hele Nildalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 298)
  • kediv Abbas I av Egypt
     (Georg Wasmuth Sejersted Garib 29 1939)
  • khediven av Egypt [var] kommet i pengevansker
     (Richard Herrmann Victoria 269 1987)