Det Norske Akademis Ordbok

kavitet

kavitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kaviteten, kaviteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaviteten
ubestemt form flertall
kaviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kavite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin cavitas (genitiv cavitatis), avledet av latin cavus 'hul'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 formrom i en støpeform
medisin, anatomi
 hulrom i kroppen, normalt eller sykdomsfremkalt, især hull i en tann
SITAT
  • ubehandet tannkaries fører til kaviteter
     (VG 24.09.2011)