kavitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaviteten, kaviteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaviteten
ubestemt form flertall
kaviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kavite:´t]
ETYMOLOGI
fra senlatin cavitas (genitiv cavitatis), avledet av latin cavus 'hul'
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
formrom i en støpeform
2
medisin, anatomi
hulrom i kroppen, normalt eller sykdomsfremkalt, især
hull i en tann
SITAT
-
ubehandet tannkaries fører til kaviteter(VG 24.09.2011)