kauplending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kauplendingen, kauplendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kauplendingen
ubestemt form flertall
kauplendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæu`pleniŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt kauplendingr 'eier av kjøpt jord'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller om forhold i norrøn
tid
person som eier jord ervervet ved kjøp (og ikke arv)