kaukasier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kaukasieren, kaukasiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaukasieren
ubestemt form flertall
kaukasiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæuka:´siər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Kaukasia, navn på området mellom
Svartehavet og Det kaspiske hav
BETYDNING OG BRUK
innbygger av, person fra Kaukasia
SITAT
-
jf.efter [nazistenes tvilsomme] metode blir det nokså lett å bevise at Olav Duun er polakk, Hitler kaukasier og Schiller en bantuneger| fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)