kateku
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; katekuen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katekuen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katəku:´]
ETYMOLOGI
fra malayisk
BETYDNING OG BRUK
garvestoff og fargemiddel som er fremstilt av utkok av
den indiske busken Acacia Catechu
SITAT
-
saa koker han kakeku