katekisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; katekisasjonen, katekisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katekisasjonen
ubestemt form flertall
katekisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katəkisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Katechisation, fra senlatin catechizatio (genitiv catechizationis); verbalsubstantiv
til catechizare; jf. katekisere
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
det å katekisere(s)
; elementær kristendomsundervisning
SITAT
-
han verget seg … tappert med sin ringe og skrale kristendomskunnskap fra katekisasjonen og husforhørene