Det Norske Akademis Ordbok

kategorisere

kategorisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkategoriserte, kategorisert, kategorisering
preteritum
kategoriserte
perfektum partisipp
kategorisert
verbalsubstantiv
kategorisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katəgorise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk kategorisieren, engelsk categorize; jf. kategori og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
plassere i en bestemt kategori
; inndele, ordne, gruppere i kategorier
; klassifisere
SITATER
  • ved å kategorisere bestemte grupper – gi dem kastestempel så å si – oppnår vi å holde dem utenfor våre sirkler
     (Kongsvinger Avis 1971/4/4/2)
  • mange varetektsfanger har oppgitt flere svar, og er derfor kategorisert flere steder [i den kriminologiske undersøkelsen]
     (Nils Christie Som folk flest 126 1978)
  • enhver kultur har sin spesielle måte å kategorisere og resonnere på
     (Arne Martin Klausen Antropologiens historie 79 1981)
  • en kategorisering av den sosiale og kulturelle omverden
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 182 1986)