katamaran
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; katamaranen, katamaraner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katamaranen
ubestemt form flertall
katamaraner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katamara:´n]
ETYMOLOGI
via engelsk catamaran, fra tamil
BETYDNING OG BRUK
seilfartøy (eller motorbåt) med dobbeltskrog forbundet
med plattform eller bjelker
| jf. trimaran
SITATER
-
Norges første katamaran(Aftenposten 1953/210/2/4–5)
-
i det siste decennium har man innen småbåt-kretser fattet stor interesse for katamaranen, fartøyet med to skrog ved siden av hverandre og bygget sammen med en bro mellom dem(Aftenposten 1962/262/9/1)
-
en catamaran som gjør 100 knop, en hyggelig familiebåt som også kan brukes i rundbaneløp(Arbeiderbladet 1971/63/9/1)
-
det som overtok etter fjordbussen, var snøggbåtene, først hydrofoiler, så katamaraner