katalauner
substantiv
BØYNINGen; katalauneren, katalaunere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katalauneren
ubestemt form flertall
katalaunere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katalæu´nər]
ETYMOLOGI
etter latin Catalauni (flertall), fra keltisk catu-vellauni, grunnbetydning 'de beste krigerne'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av en keltisk folkestamme i antikken som holdt
til i det nåværende Châlons-en-Champagne, tidligere Châlons-sur-Marne,
i Frankrike