Det Norske Akademis Ordbok

katakombe

katakombe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; katakomben, katakomber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katakomben
ubestemt form flertall
katakomber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katakå`mbə], [katako`mbə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk catacombe, italiensk catacomba, av senlatin catacumbas; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
især om eldre og utenlandske forhold
 underjordisk gang med gravsteder hugget inn i veggene
EKSEMPLER
  • Romas katakomber
  • kristne, jødiske katakomber
SITATER
  • i Vienna. Et hvælvet rum i katakomberne. Til venstre snor sig en bugtet gang opad
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 203 1873)
     | i sceneanvisning
  • en svart og levende katakombe med truende øyne rundt om på veggene
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 158 1949)
  • overført
     
    sjelelig sett kan [kunstneren] drives ned i katakombene og ernære seg der av gud vet hva
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 176 1976)
     | fra artikkelen «Desimalene i helheten» (1957)
  • spøkefullt
     
    gjennom katakombenes trange ganger, opp små trapper, ned små trapper, gjennom fyrrom og forbi laboratorier og ut til vestibylen
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 107 1979)
  • flere romerske martyrer … var gravlagt i katakombene ved Via Salaria
     (katolsk.no (Den katolske kirke) 07.04.2008)
  • da katakombene [utenfor Roma] ble gravet ut, fant man også altere i kapellene. Derfor trodde man lenge at katakombene var dit de kristne måtte flykte under forfølgelsene
     (nrk.no 13.10.2008)