katafrakt
substantiv
BØYNINGen; katafrakten, katafrakter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
katafrakten
ubestemt form flertall
katafrakter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katafra´kt]
ETYMOLOGI
via latin cataphractes, fra gresk kataphraktes 'panser, rustning'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikken
komplett ridderrustning for både rytter og hest