kata
substantiv
BØYNINGen; kataen, kataer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kataen
ubestemt form flertall
kataer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´ta]
ETYMOLOGI
fra japansk, grunnbetydning 'mønster; form'
BETYDNING OG BRUK
kampsport
gruppe av teknikker og bevegelser, satt sammen i et fast
mønster som skal simulere en kampsituasjon
SITATER
-
trening med partner (kamptrening) og tolkning av kataer (faste mønstre av teknikker) gir et godt grunnlag for selvforsvar(Aftenposten 02.06.1991/15)
-
vi lærer å gå kata, som er faste mønster av slag, spark og blokkeringer, og som ikke kan varieres(Finnmarken 26.08.2013/20)