kasualier
substantiv
BØYNINGkasualiene 
bestemt form flertall
kasualiene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kasua:´liər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Kasualien (flertall), fra senlatin casualia i samme betydning, grunnbetydning 'tilfeldigheter', substantivering i nøytrum flertall av casualis 'tilfeldig'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
prestelige embetshandlinger som ikke utføres til faste
tider (f.eks. dåp), men etter behov